Ærlighet varer lengst. Eller..?
Det jeg skriver på bloggen er dønn ærlig, og ofte skriver jeg om personene jeg er møkkasure/fornærma/skuffa over. Du er sikkert en av de som har erfart det. Men jeg klarer ikke å la være! :S
Folk kan lese så mye negativt de vil, for drama er jo noe alle liker - så lenge det ikke gjelder en selv (jaaada, jada, finnes sikkert noen unntak og sånn). Det er ingen som står opp for andre så lenge det er underholdning. Woah! Surprice... Hvorfor det? Egoisme?
Skal jeg la være å fortelle hva jeg føler? Noe av det eneste jeg irriterer meg over, er jo folk. Lurer på om jeg skal opprette en blogg til hvor alt er anonymt, så jeg kan skrive akkurat hva faen jeg vil. Har tenkt på hva jeg skal kalle den alt. For jeg har prøvd dagbok en million ganger - funker ikke. Det må bli blogg. Annet jeg er lei av er at folk skal fortelle meg hvordan jeg føler meg, og fortelle hvordan jeg skal uttrykke det. Jeg har fått pryl tusenvis av ganger av mange forskjellige, men jeg klarer ikke la være å la fingrene løpe over tastaturet når jeg er fly forbanna, dritskuffa, lei meg, eller andre møkkafølelser.
MEN for all del! Det er ikke så veldig ofte jeg gjør det, og jeg er jo egentlig en veldig snill jente. Jeg fremstiller meg som et monster uten følelser (for andre) nå, men det er så feil. For jeg får dårlig samvittighet HVER GANG noen har lest et innlegg som handler om andre i ikke så veldig flott og smigrende måte. Senest i går kveld fikk jeg brev av en som hadde reagert. Men jeg må innrømme at det var ganske så spenstig å finne bloggen min, kjenne igjen navnet mitt og sende meg brev for å ikke vite hvem jeg er. Hm. Uansett. Jeg glemmer innlegg for hver gang jeg skriver det, og når jeg ser det igjen etter at noen føler seg støtet, føler jeg jo ikke det samme enda. Og da får jeg dårlig samvittighet for at jeg tok så av.
Saken er jo den at jeg er stolt som en hane, og står for det jeg gjør. Derfor sletter jeg sjeldent et innlegg med mindre noen ber meg fjerne det (eheh). Så de fleste innlegg er allerede gamle før noen oppdager dem, bare så det er sagt... Dessuten kan det bli kjedelig med blogger som BARE skriver positive ting hele føkkings tida om ting de elsker, og overpositive ting som har skjedd. Mener nå jeg.
Alt er ikke like bra hele tiden for NOEN normale som helst. Skulle gjerne hatt downs, men det har jeg dessverre ikke. PMS, derimot, er en kjent sak. Så har jeg en forkjærlighet for komma.
Egentlig er det litt komisk, for hvis jeg hadde villet kunne jeg satt opp en liste over folk som har blitt fornærma på bloggen min. Selvom det egentlig ikke er noe å le av - I know. Men så snill og flink som jeg er, nevner jeg ikke navn her på bloggen :Æ eheh.
Og en siste ting før jeg gir meg, så trenger ikke fornærmede tolke dette som en slags unnskyldning hvis de ikke vil, men i det minste som en forklaring på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Fordi jeg har alltid en grunn :)
(Er spent på åssen det her blir tatt imot btw.)
Noe jeg har glemt?
Folk kan lese så mye negativt de vil, for drama er jo noe alle liker - så lenge det ikke gjelder en selv (jaaada, jada, finnes sikkert noen unntak og sånn). Det er ingen som står opp for andre så lenge det er underholdning. Woah! Surprice... Hvorfor det? Egoisme?
Skal jeg la være å fortelle hva jeg føler? Noe av det eneste jeg irriterer meg over, er jo folk. Lurer på om jeg skal opprette en blogg til hvor alt er anonymt, så jeg kan skrive akkurat hva faen jeg vil. Har tenkt på hva jeg skal kalle den alt. For jeg har prøvd dagbok en million ganger - funker ikke. Det må bli blogg. Annet jeg er lei av er at folk skal fortelle meg hvordan jeg føler meg, og fortelle hvordan jeg skal uttrykke det. Jeg har fått pryl tusenvis av ganger av mange forskjellige, men jeg klarer ikke la være å la fingrene løpe over tastaturet når jeg er fly forbanna, dritskuffa, lei meg, eller andre møkkafølelser.
MEN for all del! Det er ikke så veldig ofte jeg gjør det, og jeg er jo egentlig en veldig snill jente. Jeg fremstiller meg som et monster uten følelser (for andre) nå, men det er så feil. For jeg får dårlig samvittighet HVER GANG noen har lest et innlegg som handler om andre i ikke så veldig flott og smigrende måte. Senest i går kveld fikk jeg brev av en som hadde reagert. Men jeg må innrømme at det var ganske så spenstig å finne bloggen min, kjenne igjen navnet mitt og sende meg brev for å ikke vite hvem jeg er. Hm. Uansett. Jeg glemmer innlegg for hver gang jeg skriver det, og når jeg ser det igjen etter at noen føler seg støtet, føler jeg jo ikke det samme enda. Og da får jeg dårlig samvittighet for at jeg tok så av.
Saken er jo den at jeg er stolt som en hane, og står for det jeg gjør. Derfor sletter jeg sjeldent et innlegg med mindre noen ber meg fjerne det (eheh). Så de fleste innlegg er allerede gamle før noen oppdager dem, bare så det er sagt... Dessuten kan det bli kjedelig med blogger som BARE skriver positive ting hele føkkings tida om ting de elsker, og overpositive ting som har skjedd. Mener nå jeg.
Alt er ikke like bra hele tiden for NOEN normale som helst. Skulle gjerne hatt downs, men det har jeg dessverre ikke. PMS, derimot, er en kjent sak. Så har jeg en forkjærlighet for komma.
Egentlig er det litt komisk, for hvis jeg hadde villet kunne jeg satt opp en liste over folk som har blitt fornærma på bloggen min. Selvom det egentlig ikke er noe å le av - I know. Men så snill og flink som jeg er, nevner jeg ikke navn her på bloggen :Æ eheh.
Og en siste ting før jeg gir meg, så trenger ikke fornærmede tolke dette som en slags unnskyldning hvis de ikke vil, men i det minste som en forklaring på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Fordi jeg har alltid en grunn :)
(Er spent på åssen det her blir tatt imot btw.)
Noe jeg har glemt?
Bare lille meg :)
06.nov.2009 kl.10:07
Chemicals!
06.nov.2009 kl.19:34